Æsjæsjæsjæsjæsj. Det er visse personer om dagen jeg ikke tåler trynet på, for ingen som helst grunn. Jeg blir seriøst så irritert og deprimert at noen ganger så har jeg lyst til å slå, banke driten ut av en eller annen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke nok med at jeg blir så agressiv, jeg har utrolig mye vondt i hodet, men det kan være noe med at jeg trenger briller, så yay.
Jeg vet ikke hvordan man skal forklare det her, det er bare sånn. Jeg har alltid trodd at jeg har sinne-problemer eller noe, men har aldri helt funnet ut hele greia. Tror det er noe med alt som har skjedd. At Mormor døde, at jeg har mistet kontakter med folk som var godevenner, at folk juger til meg - men vet ikke at jeg vet sannheten, at jeg savner de man faktisk kan kalle bestevenner. At jeg ikke kan si sannheten, ikke missforstå. Jeg juger ikke, men jeg kan ikke si hva jeg egentlig føler eller mener fordi da vil jeg bli sett på som svak. Sett ned på, hater sånn. Hater mennesker som ser ned på andre bare fordi de tror de kan. Hater mennesker som tror de er så frykelig fine, deilige, pene også videre. Det er så fælt. Spesielt når de kommer etterpå og later som at de aldri har gjort det, fysj.
Hvorfor er det sånn? Hvordan kan mennesker gjøre sånn mot andre mennesker? Hvorfor er det noen som ikke har samvittighet? Jeg skjønner ikke hvordan... jeg kunne aldri ha gjort noe virkelig vondt mot noen andre, fordi jeg vet hvordan det er selv. Jeg sier aldri: så STYGG du er! eller så FEIT du er!.. til noen. Fordi jeg selv har opplevd at folk har sakt det til meg. Jeg har aldri blitt mobbet, jeg har egentlig vært utrolig heldig og nøytral, men jeg har kranglet, mye og ofte. Tenk å slå andre, for å få sin egen vilje? det er sykt. At man kan f.eks skade en i familien sin, kanskje ikke fysisk, men psykisk.
Det er like ille å skade familie/venner som det er å slite de psykisk ut, ved å krangle, være slitsom og stritte imot alt de sier. Man kan ikke alltid bare krangle med folk for å få viljen sin, det er ikke sånn verden er. Man kan ikke alltid få det man vil, se ut som man vil, gjøre som man vil. Det er mye som man kan oppnå - som man vil. Ved å gjøre det på en vennelig måte som ikke skader andre. Det er mye jeg har lyst på , lyst til også videre som jeg ikke kan/ikke gjør fordi det kan ødlegge for andre eller kanskje meg selv. Jeg er så og si stolt av å være meg selv, fordi jeg vet selv at jeg er rettferdig og jeg ødlegger ikke for andre. Jeg har som nesten alle mennesker i verden, dårlig selvtillit, og det har jeg så og si alltid hatt også, men jeg har en fantastisk kjæreste, gode venner og alt jeg trenger for at jeg godtar det. Selvfølgelig fins det såkalte "goder" jeg kan få til, men jeg oppfører meg ikke galt for å få det.
Eneste jeg spør alle om nå i det siste er at dere forstår at jeg er ikke i humør, rett og slett. Jeg er sur, grinete og trøtt nesten heletiden, og når jeg ikke er det - sover jeg. Så takk til alle som forstår.