deadmelody

Haterhaterhaterhater når mennesker missforstår meg selv om jeg ber de om å la være. Jeg mente ikke noe vondt med et innlegg litt under her hvor jeg skrev:

"Vel, skulle jeg vært død? What? Kan ikke helt si jeg forstår meg på denne altså, det å lage en stor tale om hvor gode venner og familie jeg har, gidder jeg ikke, fordi det er egentlig ikke noe sånt som holder meg levende. Jeg mener ikke at venner og sånn ikke er der for meg når jeg trenger dem, men jeg mener man kan leve alene og jeg har aldri trengt seriøs hjelp av venner eller familie egentlig. Ikke missforstå meg, man kan ikke leve uten dem, men de er jo ikke det som holder deg levende. Mat, drikke og soving holder oss levende, rett og slett." 

Det jeg mente med det innlegget var at jeg har aldri vært i en sitvasjon hvor jeg hadde trengt en venn, jeg ser på dette som en bra ting. Jeg har aldri hatt det veldig vansklig i livet og når jeg har det "røft" har jeg som regel holdt det inne og kommet meg over det på egen hånd. Jeg har også hatt venner nær meg i "små" sitvasjoner hvor jeg har trengt de, og da har de stilt opp bedre en det noen andre i verden kunna ha gjort. 

Men dere må gi dere med å slutte å missforstå meg, og da tenker jeg ikke bare på bloggen eller hvordan jeg skriver til dere på internett, det er heletiden. Jeg er utrolig sur, pissed, grinete i det siste. Hater alt og alle. Til og med vært så sur at jeg kunne ha grisebanket gørra ut av noen. (Noe jeg aldri kommer til å gjøreee..) MEN - det værste av alt er at jeg vet ikke hvorfor selv! Så dere_må_ikke_bli_sure_på_meg! Alt jeg gjør omtrent gjør jeg ikke bevist, akkurat som jeg sov eller noe. Har dere forstått det nå? Jeg er ikke sur på dere, men jeg er sur/grinete. Ikke for noen helst grunn, bare er drittunge heletiden. Svarer jeg frekt eller bare ser på det stygt, så er det ikke bevist. Jeg er sånn i det siste. Vær så snill og forstå, gidder ikke å bitche om det!